Om Mustvedt Gård


Ibsens ripsbusker og andre buskvekster

Strengt tatt har vel ikke de nærmere 20 000 bærbuskene på Mustvedt Gård noe med Ibsens ripsbusker og andre buskvekster å gjøre. Men kretsen rundt Henrik Ibsen var inne i bildet da tipp-tippoldefar til dagens eier av Mustvedt kjøpte gården av Rachel Stockman noen uker før dikteren ble født i Stockmangården ved torget i Skien sentrum.

 

Avlsgård

Mustvedt ble i mange år eid av byfolk som brukte eiendommen som avlsgård. Det vil si at de hadde leilendinger til å drive gården, og så hentet de fôr til sine by-boende hester og kuer fra gården. Kjøpmanns-familien Stockman var den siste byfamilien som eide Mustvedt.

Da husmannsbrødrene Kristen og Halvor Olsen i februar 1828 kjøpte Mustvedt av Rachel Stockman var Henrik Ibsens far, Knud, tilstede som vitterlighetsvitne, og skrev under skjøtet sammen med bl.a. Rachel Stockman.  Kjøperne skrev under med ”iholdt pen” fordi de måtte ha hjelp til å skrive navnene sine.

Hvorvidt det var ripsbusker eller andre buskvekster på gården den gang, sier historien ikke noe om. Mest sannsynlig var det noen kuer, griser, sauer, høner og en hest der.

 

Gården delt – og utvidet

Da brødrene Kristen og Halvor ble gamle ble gården delt. Deres etterkommere kjøpte husmannsplassen Rustan, som tilhørte gården Nordre Brekke i Skien. Rustan ble også delt, og gjort om til seter for de to Mustvedt-gårdene. På slutten av 1800-tallet ble det kjøpt inntil et jordstykke nord for gården, og i 1920-årene ble skogeiendommen i Fjelldalen kjøpt fra en slektning på Limi.

 

Mølle og sagbruk

På vår gård hadde det i generasjoner ligget ei mølle ved delebekken mot Kjerra (Kjær). Flere hadde gjennom årene rettighetene til mølledriften, og i en periode var det en egen møllemester der. Men mot slutten av 1800-tallet ble møllevirksomheten nedlagt, og i 1909 ble rettighetene til fossefallet og mølla kjøpt tilbake til gården.

Da Kristian Jansen Mustvedt døde i 1913 så sønnene Peder og John nye muligheter for gården. De bygde ny låve, og fikk beregnet hvor mye vann en kunne regne med i Kjerrabekken, Så bygde de demning, la rørgate ned til mølla, investerte i en turbin, og bygde sagbruk ved siden av møllebygningen. Saga ble drevet med vannkraft, og sagbruksdelen ble en viktig del av inntektsgrunnlaget for gården fram til 1960-tallet. Da hadde en for lengst gått over til elektromotorer fordi turbinen ga nok kraft bare i flomperiodene. Saga ble revet for å gi plass til nytt redskapshus rundt 1980.

 

Traktor og melk

Da Kristian og hans kone Ingrid overtok gården i 1949 var det igjen duket for omlegging av driften på Mustvedt. Det ble slutt på seterdriften. Bare ungdyrene ble sendt til skogs om sommeren. Fjøset ble bygd om og utvidet for å gi plass til flere dyr, det ble mer intensiv drift med bruk av kunstgjødsel og kraftfôr. Det ble også leid mer jord i nabolaget. Den første traktoren kom i 1955. Fra da av var det fullt fokus på kombinert melke- og kjøttproduksjon. Tømmerhogst i egne skoger i Rustan og Fjelldalen ga vinterarbeid og kjærkommen ekstrainntekt.

 

Selvplukk og gårdsbutikk

Etter at Kristian døde i 1984 ble det slutt på melkeproduksjonen på Mustvedt – og etter hvert har bærbuskene rådet grunnen. Eiers hovedinntekt er hentet utenfor gården. Men siden begynnelsen av 1980-årene har hundrevis av mennesker hvert år vært på selvplukk av bringebær og solbær på gården. Etter hvert har også mange funnet veien til den døgnåpne gårdsbutikken som har et bredt utvalg av saft, syltetøy, geléer og andre gårdsprodukter.

Les mer om gårdens historie på http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Mustvedt/Mustvedt1.htm